Photo by Cookie the Pom on Unsplash

Hva jeg gjør istedenfor å lære meg å kode

I studietiden var jeg veldig interessert i hva man kan få til med digitalt design. Det fantes mye bra der ute, men jeg klarte liksom aldri å få til noe lignende. Idéene var der, men jeg fikk ikke til å lage noe som virket.

På den tiden trodde jeg løsningen var å lære seg å programmere, så jeg prøvde. Først litt HTML, bittelitt CSS, en liten runde innom ActionScript før jeg leste en bok om Java (av alle ting). Det har vært JavaScript og Ruby og Python og Magik og utforsking av alle mulige slags kurs som lover å lære deg programmering. Jeg ble mer og mer frustrert over hvor lite jeg kunne og hvor vanskelig det var å finne ut av hva jeg måtte lære meg for å få til noe bra. Det var ikke før lenge etter studiene at jeg skjønte at de skikkelig bra tingene der ute? De er laget av team.

De siste 10+ årene har jeg jobbet tett med utviklere. I starten prøvde jeg å lære meg forskjellige kodespråk fordi jeg trodde det ville gjøre meg bedre i jobben min. Etter hvert innså jeg at jeg lærte mer om teknologi og programmering av å snakke med kollegaene mine om hva de gjør enn jeg gjorde av alskens timer med kurs i språk jeg aldri kommer til å bruke aktivt.

“Now that I do know it I shall do my best to forget it.”

Det er et utdrag fra A Study in Scarlet av Arthur Conan Doyle jeg liker veldig godt:

His ignorance was as remarkable as his knowledge.

Watson forteller om sine inntrykk av Sherlock Holmes.

[…]That any civilized human being in this nineteenth century should not be aware that the earth travelled round the sun appeared to be to me such an extraordinary fact that I could hardly realize it.

“You appear to be astonished,” he said, smiling at my expression of surprise. “Now that I do know it I shall do my best to forget it.”

“To forget it!”

“You see,” he explained, “I consider that a man’s brain originally is like a little empty attic, and you have to stock it with such furniture as you choose. A fool takes in all the lumber of every sort that he comes across, so that the knowledge which might be useful to him gets crowded out, or at best is jumbled up with a lot of other things so that he has a difficulty in laying his hands upon it. Now the skillful workman is very careful indeed as to what he takes into his brain-attic. He will have nothing but the tools which may help him in doing his work, but of these he has a large assortment, and all in the most perfect order. It is a mistake to think that that little room has elastic walls and can distend to any extent. Depend upon it there comes a time when for every addition of knowledge you forget something that you knew before. It is of the highest importance, therefore, not to have useless facts elbowing out the useful ones.”

“But the Solar System!” I protested.

“What the deuce is it to me?” he interrupted impatiently; “you say that we go round the sun. If we went round the moon it would not make a pennyworth of difference to me or to my work.

Med det vi vet om hjernen i dag vet vi at dette er tull og tøys. Det som er et poeng, er at all tid du bruker på én ting er tid du kunne brukt på noe annet. Det er bra å vite om ting som ikke handler om fagfeltet ditt, og du bør absolutt lære mer om hva kollegaene dine driver med. Det du ikke trenger, er å lære deg alt kollegaene dine kan.

Når jeg sier at jeg ikke prøver å lære meg å programmere lengre, betyr ikke det at jeg ikke prøver å lære meg om programmering. Jeg bare velger å fokusere på å lære meg hva verktøyene til de jeg jobber med kan brukes til. Jeg vil lære nok til å kunne se hva andre gjør med lignende verktøy og språk. Også vil jeg lære nok til å forstå hva både venner og kollegaer snakker om rundt meg. Det vi trenger er ikke at alle kan det samme, men at vi forstår verktøyene og det grunnleggende av kunnskapen til de rundt oss. Noen av de beste designidéene jeg har fått kommer fra diskusjoner med folk som jobber med helt andre ting. Det betyr ikke at de kunne gjort jobben min, men at de er interesserte nok til å klare å se muligheter jeg ikke hadde tenkt over. Noe av det fineste jeg kan høre er “men hvorfor gjør vi ikke bare sånn her?”. Selvfølgelig vet jeg ikke alt, og det betyr mye å jobbe med folk som bruker sin innsikt til å bidra sånn at kundene våre får noe bra.

Nå er jeg såpass heldig at jeg jobber i team sammen med utviklere og kan diskutere løsninger med de underveis i prosessen. 15 år etter jeg siklet etter å kunne lage vakker, komplisert og brukervennlig magi har jeg endelig kommet til en plass der jeg jobber med såpass dyktige mennesker at vi får til sånne ting. Jeg trenger ikke lære meg å programmere, men jeg trenger fortsatt å ha oppdatert teknisk innsikt.

5 tips for å få god teknisk innsikt

1. Vær nysgjerrig. Spør folk om hva de driver med. Om du overhører noe som høres interessant ut, finn ut av hva det innebærer. Når noen snakker om en funksjon du tror kan være kul, lær deg mer om den. Gå og snakk med folk.
2. Vær i nærheten av der samtalene skjer. Det er helt utrolig hva du kan lære bare av å sitte sammen med de som snakker om tekniske ting. Nå mener jeg ikke at du skal sitte og tyvlytte, men at du faktisk skal omgi deg med personer som snakker om teknologi rundt deg. Om du hører om en ting en av kollegaene dine holder på med: Spør om det. Om du finner en kul greie: Snakk om det.
3. Delta i foraer. Hos oss har vi begynt med en ukentlig show&tell. Vi har satt av en time til at hvem som helst kan vise frem noe de jobber med, noe kult de har lært, noen fete verktøy eller bra inspo. Fokuset er på at den som viser synes det er interessant. Det er ikke alt der som virker relevant for meg, men jeg synes alltid det er gøy å høre på folk snakke om noe de liker. Også lærer jeg mye om hva kollegaene mine bryr seg om, verktøy de bruker og hvordan de jobber. Innimellom hender det til og med at jeg bidrar med noe gøy fra designverdenen. Jeg er tross alt med som et medlem av teamet, og design er en del av det vi som team produserer.
4. Lær deg språket. Det hender jeg hører argumenter om at team trenger noen som kan oversette mellom koding og UX og design. Jeg kan gå med på at det er bra å kunne oversette, men jeg er skeptisk til alt som krever mellommennesker. Det er mye viktigere å etablere et felles språk, og å lære seg nok av språket til hverandre til at vi kan ha en diskusjon hvor alle kan dra inn biter av faget sitt uten at man trenger en tolk i rommet.
5. Slipp andre inn på ditt territorie. Ingen er gode i et vakuum. Det høres veldig klisjé ut, men det betyr ikke at det ikke er sant. Her forleden bestemte vi oss for å kjøre en pilotbrukertest for å sjekke at det går an å gjøre oppgavene i testen på prototypen. Vi fikk inn et par av utviklerne og kjørte de gjennom manuset vi hadde laget. Resultatet var noe som lignet mer på en workshop enn en brukertest og jeg elsket det. Vi brukte nærmere en time på noe som skulle ta en halvtime. Jeg er sikker på at idéene og endringene som kom av at en utvikler så på skissene kommer til å løfte designet og brukeropplevelsen betraktelig.

Skal ikke designere kunne kode nå, eller?

Problemet er ikke det å lære å kode i seg selv, men heller hvorfor du prøver å lære deg å kode. Sannheten er at du ikke trenger det for å være en god designer, men du bør forstå ihvertfall noe av logikken. Om du vil lære deg å kode: Kjør på! Det kan være skikkelig gøy! Det å lære seg noe en ikke kan fra før av er bra for hjernen. Det hender jeg prøver å lære meg noe nytt, helt uten planer for hva jeg skal gjøre med det. Jeg har absolutt ingen planer om å bli god i det, og det er helt ok. Jeg gjør ting på fritiden fordi det er gøy. Om det ikke er gøy? Da gjør jeg det ikke.

You do you. Kunnskap er aldri feil. Bare ikke gå i den fella der du tror du må kunne en ting for å være god til noe annet. Finn heller noen som er flinkere enn deg til tingen som du kan sparre med. Kanskje lærer dere noe begge to?